hits

Nordkapp og Hurtigruta

Tirsdags morgen satte en blid og fornøyd gjeng seg inn i skolebussen, klar for avgang til selveste Nordkapp. Tre elever pluss en lærer var nødt til å kjøre en vanlig personbil, og gjorde mest mulig ut av reisen. Vi stoppet flere steder på veien både i Norge og Finland, hvor vi hadde mulighet til å kjøpe mat. I tillegg ble det et felles stopp i Laksevåg hvor det ble pizza på hele gjengen. Derifra var neste stopp Honningsvåg, hvor vi skulle tilbringe vår første natt inne i et klasserom på Honningsvåg VGS. Da vi kom frem ble vi godt tatt i mot, og i tillegg vist hvor do og dusj var å finne i den store ?labyrinten?.

Etter en natt som tok oss litt tilbake til russetiden var vi klare for avreise atter en gang. Nordkapp var målet, vi kunne føle nærheten, lukten, følelsen. Alt. På veien dro vi innom et galleri som er drevet av en Tysk dame som har bodd i Norge i over 21 år. Dette var da på Kamøyvær, og var et veldig koselig og lærerikt stopp. Hver elev fikk med seg hvert sitt valgfrie håndlagede postkort som en gave fra den gjestfrie damen. I Kamøyvær lever de i sitt eget lille samfunn. Barna som bor der kan ofte ende opp med å måtte stå over 6 dager med skole pga snøvær. Da vil medisiner og andre nødvendige midler bli sent over med båt. Det er flest fiskere som bor der, og du kan se mye tørrfisk som henger på verandaene til tørk.

Endelig, endelig var vi på Nordkapp. Vi hadde kjempet, kriget, og til og med grått litte gran for å komme frem hit, og vi hadde endelig klart det. Det første vi gjorde var å løpe gjennom Nordkapp bygget, ut, og rett til den kjente statuen som representerer en globus. Der hadde vi som alle andre turister, en skikkelig photoshoot. Noen av bildene ble fine, noen flotte, andre snakker vi ikke om? 

Etter alle hatte fått tatt bilder og var fornøyde, var det tid for omvisning inne på Nordkapp bygget. Der lærte vi om hvordan Nordkapp ble norskt, hva temperaturen gjorde med stedet, og forskjellen på stedet fra da til nå. Etter litt lærdom var det tid for kaffe og vafler før vi fornøyde vendte nesene mot hurtigruta. 

På vei hjem tok vi Hurtigruta. Vi fikk æren av å stige om bord i Nord-Norge i Honningsvåg.

Selv om bortimot alle var sjøsyk, fikk vi spise god mat av restaurantens buffè. Senere på kvelden ble det kos med jacuzzi ute på øverste dekk med en utrolig utsikt. Deretter var det bare å krype til sengs i lugarene våren og våkne opp i Kirkenes neste morgen.

Skrevet av Signe, Mari og Karoline

Svalbard

Vi tok flyet fra Kirkenes på søndags morgen, alle var pakket og klar til en heidundranes tur. Vi kom til Gardemoen i totida. Flyet til Longyearbyen gikk ikke før seint på kvelden, så det var en del som tok seg en tur til Oslo. Vi kom frem til Svalbard rundt ett på natta, men vi hadde ikke et sted å sove. Vi heter jo tross alt Eventyret Nord, og det kan man godt si at ble oppfylt, der vi møtte vi sjefen i gruve 7, Per Nilsen på flyplassen. Han sa vi kunne bo i laboratoriet til en av de største bedriftene på Svalbard, Store Norske Kullkompani.

Dagen etter fikk vi lagt fra oss bagasjen på hotellet vi skulle bo på, og dro ut for å utforske Longyearbyen. I Longyearbyen har de et vinmonopol, som heter Nordpolet, dette måtte vi selvfølgelig ta noen bilder av. Etter byvandringa, dro vi til Sysselmannens kontor og fikk høre på et foredrag om reiselivet og generelle ting om hva sysselmannen gjør der oppe. Sysselmannenskontor er rett ved siden av kirka så noen av oss valgte å gå for å se på den litt nærmere. 

Dag to gikk med til en helt fantastisk snøscootertur til Longyearbreen. Der gikk vi ned i en isgrotte langt under isen, det var en kjempe fin tur!! Etter snøscooterturen og grottevandringa, fikk vi egentid til å gjøre hva vi ville.

På Onsdagen dro vi litt rundt omkring til forskjellige reiselivsaktører. Vi besøkte Visit Svalbard og hørte på hva de hadde å si om turisme og tilrettelegging for det, på et så sårbart sted som Svalbard. Det kommer ca 150 000 turister til Longyearbyen med både fly og enorme cruisebåter som kan ta 4000 passasjerer. Deretter gikk vi ned til et lite hus som var plassert rett ved fjorden, der møtte vi Bjørn Frantzen som driver med vedlikehold og tilrettelegging for fugleturisme. Resten av dagen fikk vi fri til å gjøre hva vi ville.

På torsdag dro vi med båt til Barentsburg, som for noen ble en litt strabasiøs tur. På turen fikk vi se hvalross som lå og solte seg på isflak rundt oss. I Barentsburg besøkte mange av oss det lille russiske kapellet de har der.

Når vi kom tilbake til Longyearbyen, flyttet vi fra Russkiy dom, til gjestehuset 102. På kvelden spiste vi en bedre middag på Huset, hvor de hadde deilig mat. På fredagen var det tid for å dra hjem igjen, etter å hatt en fantastisk tur i noe av det nordligste nord.

Skrevet av Ingrid

 

Tur til Finland

Rett etter vinterferien dro vi på tur til Finland. Vi kjørte rett til Rovaniemi den første dagen. Vi overnattet i noen veldig fine hytter rett ved slalombakken. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Neste dag skulle vi hilse på nissen. Flere av oss var veldig spente, og vi var veldig fornøyde etter å ha håndhilst, småpratet og tatt bilde med selveste Julenissen! Det var mange attraksjoner og aktiviteter rundt i Santa Claus Village, så vi satt av litt tid til å utforske området.

På formiddagen hadde vi fritid der vi fikk tilbudet om å stå noen timer på slalom. Da dro vi så klart til Rovaniemis lokalbakke Ounasvaara. De tilbyr 11 bakker totalt med 5 heiser. Det er også 200 km med langrenns løyper, men disse fikk dessverre vi ikke testet ut. 5 elever satte utfor bakken, bare 3 av dem hadde stått på slalom før. Dette førte til litt knall og fall. Første turen ned bakken for Nastya ble litt vel ekstrem, den besto av 2 fullkomne svinger før det bar rett ned en av monsterbakkene. "It was a crazy drive. The first time i went mountain skiing and it was the most wonderful experience in my life. I had the best teachers of skiing. But this didn´t help me when falling from a huge mountain. During the fall I remembered all my life. I think it will be the best memory from this trip." Selv om det var iskaldt, tittet solen fram blant skyene og gjorde utsikten idyllisk. Etter 1 ½ time i bakken var skiferdighetene betydelig forbedret og magene var tomme så vi satte kursen mot kaféen. 

På turen hjemover fra Rovanemi stoppet vi innom Saariselkä.

Der dro vi innom Holiday Club for å bade på et stort og eksotisk bade område. Vi tilbrakte flere timer med å more oss og slappe av med både basseng, jacuzzi og vannsklie. Klubben hadde høy standard, og var utrolig spennende å få oppleve. Etter noen timer med bading fant vi ut at vi skulle ta til tradisjon og gjøre noe Finland er godt kjent for. Det var tre saunaer (badstuer) med forskjellig funksjon. Og som de gode turistene vi er så må vi jo prøve alle sammen. Den første var en dampsauna, den er felles slik at du deler med både gutter og jenter. Den andre er en duftsauna, der kommer det valgfri lukt opp av dampen. Og den siste opplevde jeg personlig som en veldig terapautisk sauna. Den var helt mørk, og hadde et veldig avslappende og behagelig utseende.

Alle var fornøyde, og etter badingen dro vi til en restaurant med en buffet som stod klar til oss. Og med det ble dagen helt komplett. Vi dro fornøyde til nattens overnattingssted. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På fredagen dro vi rett fra Ivalo til «Sogsakk», dette er en videregående skole lagd for å opprettholde den samiske kulturen og det som hører med. Der ble vi tatt imot av to av lærerene på skolen. Vi fikk et lite foredrag om hva de holder på med, og fikk vite mer utdypende om hva deres turisme linje går ut på. Deretter fikk vi en omvisning om på skolen. Der fikk vi blant annet se fantastisk fine redskaper elevene har laget, og slakteriet som reinsdriftslinja bruker. Vi fikk tid til å stille spørsmål etter omvisningen. Der fikk vi vite at de bruker tre forskjellige samiske språk, og finsk som offisielle språk på skolen. Man trenger ikke å ha samisk familie for å gå her. Etter dette kjørte vi tilbake til Pasvik.

Karoline Synnøve Pretorius

Hei! 

Jeg heter Karoline og er 20 år. Jeg har bodd litt forskjellige steder, men bor nå i Søre Osen, i Trysil kommune. Jeg er ny på denne linja, så jeg er veldig spent på hva resten av året har å by på, med de nye klassekameratene mine og Eventyret nord. Jeg valgte Pasvik folkehøgskole siden jeg alltid har hat lyst til å oppleve nordlyset og utfordre meg selv med mørketida, siden jeg egentlig er litt mørkeredd. Siden deler av familien min kommer fra Nord-Norge, så så jeg også på det som en fin mulighet til å gå tilbake til mine ¨røtter¨. Pasvik folkehøgskole har veldig mye å by på av livet her oppi Nord. Vi har allerede vært i Murmansk en gang, og noen av elvene skal på utplassering i uke 5. Så langt i løpet av dette året så har jeg utviklet meg selv som person og skapt mange nye vennskap med mennesker jeg aldri kunne forestilt meg å bli kjent med fra før.

Linjefagskveld

Linjefagskveld is a fun evening where every main school course have a show for the rest of the school. It can include different types of sketchses, parodies, games and videos. Eventyret Nord was first out to entertain the school. We started preparing one month in advance and we worked hard to get it just right.

We started our evening with a game, then we proceeded with our newscast. In the newscast we made fun of the other courses and had a main story about our russian spy, Igor. Then we presented the next game. Students had to recognize us on photos, but they were our babypictures. After the quiz, our group sang a song about our teacher, his talent to drive bus and the bumpy roads here in Pasvik. Probably, we should write that he is  a really cool and professional road racer.

When we finished singing, we had another game. The game was an alternative version of bandit and police.We finished our evening with some pictures and videos from the recent months. including our trips.

The evening was a great success, that´s what the rest of the school said at least.  

 

Written by Igor and Hiroshi

Fra snø til hotell

Før jul fikk vi muligheten til å bidra med finpussingen av snøhotellet. Vår jobb var å glatte ut veggene på innsiden.  Vi ble imponert over det de ulike skulptørene hadde klart å lage ut av snø og is, og vi fikk selv prøve oss som isskulptører. 

Skrevet av Nikolai, Ingrid og Ingvild

Julekonsert i Nikel

Rett før jul var vi på skole 3 i Nikel og deltok på en julekonsert. Julekonserten inneholdt innslag fra både oss og elevene på skolen. Vi sang tradisjonelle julesanger både på norsk og engelsk. Det var veldig interessant å lære om Russiske juletradisjoner, i tillegg fikk vi julegaver som eleven hadde laget.

Etter konserten hadde skole 3 stelt i stand noen aktiviteter. Aktivitetene innebar forskjellige typer stafetter. Nikel-elevene hadde forberedt seg skikkelig med sportsklær, mens Pasvik stilte opp i Marius-genser og tunge vintersko.

Etter opplegget på skolen hadde vi en liten juleavslutning for klassen der vi spiste pizza hos moren til Igor. Maten var veldig god og det var skikkelig koselig. Etter maten fikk vi 30 min til fritid. Da ble det en stressende julehandel. Noen ble litt vel revet med og vi endte opp med å bli en halv time forsinket tilbake. 

 

Skrevet av Lucie, Signe og Vivien

Eventyret nord ønsker deg en god jul og et godt nytt år ♥

Publisert av Thea

Hyttetur til Ropelvbu

Reinsamling i Pasvikdalen

Vi var så heldige og fikk være tilskuere når de fem familiene som driver med reinsdyr i Pasvikdalen skulle samarbeide for å merke reinen. Det hele foregikk kun 45 min unna med minibuss, og på veien fikk vi øvd inn litt julesanger. Vi fikk også se slakt av rein, og etterhvert engasjerte vi oss i snøballkrigen som foregikk i bakgrunnen av det hele.

 

Tur til Noatun

Turen startet "rett etter" morgenmøte. Selv måtte jeg løpe og hente et par hentelapper som Merete (lærer) skulle hente for meg på posten, og i døra til internatet møtte jeg en stresset Signe som fant ut at bussturen tok rundt en time, og hadde løpt for å hente ørepropper. Den andre bussen halvfull med friluftslivelever, som skulle være med oss til Noatun hadde allerede kjørt. Yngve, linjelærer, måtte først kjøre rundt skolen og hente ved, og så kjøre tilbake til der bussene står og løpe inn og hente ei øks. Han gikk relativt rolig inn og hentet den, lagde kaos hvor han gikk, veltet spaden inn døra som Torbjørn pent satte opp igjen. Så var vi endelig på tur. Busstur hvertfall.

Vi blir konstant minnet på å ta på setebeltet. Langs veiene, på TV, av foresatte og lærere. Men her, i Pasvik, og der jeg har vært i Finnmark generelt, MÅ man ha belte. Hvis ikke risikerer du blåmerker og hodeskader. Det er virkelig ingenting som kan sammenlignes "sørpå" med de ekstreme veiene du finner her. "Hompettitten" av Alf Prøysen synges flittig og ble nettopp Pasvik Folkehøgskoles nye skolesang.

Tilbake til Noatun hvor vi skal tilbringe dagen med friluftsliv. "Nu nærmer vi oss!" hører vi fra Yngve. Men igjen, så var det enda et "pitstop" med nyttig (og kanskje unyttig for noen) informasjon og historie om stedet. Denne gangen var det Pasviks eldste bygninger som tidligere var stabbur og stall, men som nå skulle bli et nytt informasjonssenter for området. Deretter kjørte vi kanskje 600m videre hvor vi parkerte bussen og gikk et lite stykke nedover og møtte en kar som bodde lenger inn i skogen. "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" tenker man kanskje, men det var et fint sted med hundegård og utsikt til vannet. Eneste ulempen var kanskje den kraftige vinden som kunne blåse gjennom de tykkeste kleslag.

Yngve fortalte en "kjærlighetshistorie" om to yngre personer som ble forelsket, men dessverre ble jenta, Elsa, syk og hadde ikke en lege tilgjengelig i og med at man først måtte sende et bud til Kirkenes (6 dager i beste fall) og så få en lege til å komme derfra, så Elsa døde før legen rakk å komme. Tragisk historie, men turen vår gikk videre opp i skogen hvor det var funnet bålplasser og tegn til liv fra 1300-tallet.

Vi tenkte først å tenne bål "eventyret nord-style" (med tennvæske, les: bensin), men i og med at vi hadde med oss friluftsliv ble ikke dette tatt så godt i mot. Først hadde vi våt kvist som absolutt ikke tok fyr. Og etter en stund med iherdig jobbing så vi endelig flammer. Iselin, lærer på friluftsliv, fikk etterhvert tent bålet, og klassene kunne endelig smelte osten på brødskivene sine og kaffen ble kokt. Etter dette var turen over (trodde vi).

På veien hjem stoppet vi på Norges minste politistasjon, nemlig Nyrud politistasjon. Det var en idyllisk plass med stor gårdsplass, fine hytter og utsikt. Vi tok et gruppebilde og var igjen på tur hjem (trodde vi fortsatt), men så skulle vi hente noen fiskestenger og ta opp en båt på veien tilbake til skolen. Endelig var det ikke flere stopp på veien, og vi fikk hompet oss frem til middag.

 


Takk til Friluftsliv for en fin dag!

Skrevet av Thea

Hurtigrutekontoret

Hurtigrutekontoret ligger i Kirkenes, og der var vi innom på torsdag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi fikk sett arbeidslokalet der arbeiderne blant annet driver med booking. Det ble holdt et framlegg med info om de forskjellige båtene, blant annet fikk vi høre om de to nye hurtigrutene
som er under bygging. Hurtigruten Roald Amundsen blir ferdig neste høst. Vi fikk vite at
hurtigruten har destinasjoner over hele verden, ikke bare rundt norskekysten. Den går
blant annet langs kysten på Nord- og Sør-Amerika og til Antarktis.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi besøkte også Terminal B som er et nytt kunstner-senter i Kirkenes. Det er Pikene på broen som driver det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi fikk oppleve en virtuell spasertur inne i frø-velvet i Longyearbyen.

Skrevet av Signe

Til hjertet av Finnmark

En tidlig oktober morgen pakket Eventyret Nord ved Pasvik FHS minibussen. Forventingene og spenningen ovenfor de neste 36 timene var til å ta og føle på. Det startet bra; Yngve var både glad og ikke minst overrasket over hvor presise vi var på morgenkvisten. Nøyaktig 08:09 vridde han nøkkelen om i tenningen og ferden mot Karasjok begynte.

Allerede rundt første sving fikk vi øye på en representant fra sametinget. Hun gikk i motsatt retning av Karasjok, hvor samenes folkevalgte forsamling holder til. Vi skulle senere lære at tinget samles kun 4 ganger i året, så det var kanskje like greit at vi ikke dro hun med inn i minibussen.

Vi kjørte akkurat passe langt (vi var mør i rumpa, men det var fortsatt mulig å bevege beina) før vi krysset en bru over en av Norges beste lakseelver. Vi hadde ankommet Tana bru, og vi merket en økende tilstedeværelse av samisk kultur. Om det var samisk kultur å nekte Yngve å ta bilder i sølvsmia er ikke sikkert, men Yngves trang til å ignorere dette forbudet vil nok ingen kultur vil stå inne for. Etter at vi hadde byttet noen sølvmynter mot noen sølvsmykker, stablet vi oss inn i bussen igjen.

Vi begynte å nærme oss Karasjok nå, men bestemte oss for å stoppe i Levajok. Eller det var Yngve og Heidi som bestemte, og godt var det, for det ringte ingen bjelle i et eneste hode når Levajok først ble nevnt. Det viste seg å være et sted med lang historie samt en pratevillig bestyrer. Tidligere var det et statlig eid pensjonat som var forpliktet til å ta imot minst fem mann og to hester til alle døgnets tider. Nå er det et overnattingsted med minner om en storhetstid som leirskole, og de er forpliktet til å ta imot minst 14 mann og én minibuss til alle døgnets tider.

Vi var nå klare for siste etappe mot hjertet av Finnmark, og vi ankom akkurat i tide for en omvisning i sametinget. Der lærte  vi at sametinget består av 39 representanter, inkludert en fra Pasvik som var på vei mot Coopen samme morgen. Etter omvisningen vinket vi farvel med bygningen ikledd sibirsk lerk, og nå var vi både informerte og opplyste om samenes folkevalgte forsamling. I tillegg var vi sykt sultne.

Vi kjørte nøyaktig 105,3 m til Rori som heltemodig hadde tatt imot bestillingen på 14 burgere. De disket opp med både shuffleboard og god mat. Akkurat det som skal til for å gjøre slitne folkehøgskoleelever med mør rumpe, fornøyde. Etter at den himmelske burgeren med ettersmak av smeltet ost og englestøv var fortært, sjekket vi inn på Scandic Karasjok. Et hotell med preg av samisk kultur og en direktør som også har vært elev ved verdens beste folkehøgskole.

Etter hele 15 min på rommet (nok til å roe begeistringen over gratis tøfler på sengen) vandret vi til vår nærmeste nabo for natten; Sápmi park. Vårt mål var The Magic Theater, et multimedia teater med imponerende effekter.

Vi sov godt den natten, spesielt Thea som vant i Yatzy, og vi drømte søtt om hotellfrokosten neste morgen. Frokosten levde absolutt opp til forventingene, så denne dagen startet vi også med et smil. Uvitende om at disse smilene skulle bli enda bredere bare noen minutter senere, dro vi avgårde.  Vi ankom Engholm Husky og våre øyne ble straks rettet mot valpene de hadde i hundegården.

Vår guide, Kenny fikk selvfølgelig også noe oppmerksomhet. Det fikk også hyttene som bare kan beskrives som om de var tatt rett ut av et interiørmagasin. Vi forstod alle hvor gjennomført det hele var der vi sto samlet i ring rundt en søppelbøtte og gapte over hvor oppfinnsom, kreativ og nytenkende Svein Engholm har vært.

Til slutt måtte vi si farvel til både søppelbøtter og valper; vi måtte rekke innom både suvenirbutikken i Sápmi park og knivlager Strømeng før vi igjen kjørte avgårde. Denne gangen med fronlyktene vendt mot Finland.

Etter en kjøretur gjennom den finske ødemarken åpenbarte Inari seg foran øynene våre. Minibussen gjorde en 90graders sving til venstre og vi var nå utenfor museet Siida. Dette er et interaktivt museum hvor vi kunne få svar på alle de spørsmål vi måtte ha om samisk kultur og naturen som omfavner Sápmi.

I ekte arktisk reiselivs-ånd tok vi oss inn på en lokal pub for å spise pizza og observere finsk kultur. Samtlige Pizza Margherita tyngre, begynte bussen å rulle videre. Nå skulle vi tilbake til Pasvik. Vi kjørte nesten uten stopp, med unntak av fire. Nødvendig var de, og jeg kan kort oppsummere; trøtt sjåfør, bensin, dekk, et kortvarig samboerskap, tollen og årets første snøfall.

Like før minibussen skulle bremse ned og stoppe for siste gang danset nordlyset på en stjerneklar himmel over oss. Det var en idyllisk kveld med nysnø og frostrøyk, og vi kunne nok diskutert og blitt enige om mange eksistensielle spørsmål under en magisk himmel, men vi  valgte å bli enige om noe annet; Rumpa blir støl etter mange timer i minibuss.

Skrevet av Ingvild

Kirkenes Snowhotel

Very close to Kirkenes, the Snowhotel is located. It´s a nice, but also very expensive hotel.

As the name maybe already spoiled you, it´s a hotel made out of snow! Of coure the hotel out of snow is only available in the winter but they also have cute cabins in which you can stay. Additional to that they own 180 Huskys to take their costumers on sledge tours or walks in to the nature of Finnmark! They also offer Kingcrab safaris, Snowmobile tours and ice fishing. Its just a perfect package Nord Norway ? Reindeers to watch included.

Probably no one of us could normally afford to go there, the people staying there are fricking millionaires, but the nice owner of the hotel, Kåre kindly offered us a internship there. So we started to go there for a few daytrips. He showed us around and explained us a lot about how he started it and how he always keeps trying to improve it, he never stops thinking about how he can make it better and more attractive for his costumers.

Nowadays its nothing like it was back in 2002 when he started his hotel.

The best part about the Snowhotel project is that we get not only to know how the tourism works, we get to really work in the tourism. We can collect experiences and have a lot of fun. A few of us can work in the dogyard, cuddle dogs and drive with the sledge! Other ones can work as tour guides for the costumers and try many diffrent things at the hotel.

We are even allowed to sleep one night in the Snowhotel for free when we are working there!

Written by Lucie

Rundtur i Pasvikdalen

Tidligere i år dro vi på en liten rundtur her i Pasvikdalen. Dette var stedene vi stoppet ved:

96-Høgda

96-Høgda er et utsiktstårn på grensen til Russland på Svanvik i Pasvikdalen. Tårnet som står der i dag er fra 1955, men historien om 96-Høgda strekker seg tilbake til midten av 1930-tallet. På denne tiden ble tårnet brukt som et turistmål for å gjøre dalen mer attraktiv. I det originale tårnet var det er restaurant i toppen som ble drevet av Sør-Varanger turistforening. Dessverre brant tårnet ned ved et uhell i 1944. Ca. ti år etter at det originale tårnet brant ned, bygget Forsvarsdepartementet et nytt tårn. Men nå ble det bygget som en vaktpost i stedet som et turistmål. Tårnet ble brukt for å markere norsk suverenitet i området. Navnet 96-Høgda kommer av at høyden tårnet er bygget på ligger 96 meter over havet.

Ostemaker Øverli

Ostemaker Øverli holder til på Øverli gård i Pasvik. Ivar Øverli som driver gården i dag tok over familiegården i 1980 da han var 23 år gammel. Han begynte med melkeproduksjon i 1986. Han er hittil den eneste som driver gårdsysteri i Finnmark. Han er også kanskje verdens nordligste og et av svært få som produserer rå (upasteurisert) melk i landet. 

Strand museet

Strand museet  var etter krigen en internatskole. Internatet ble bygget i 1905 og var en gjennomfartsvei til Pasvikelva. De som kom til Strand fra Kirkenes rodde langs Langfjorden og Langfjordvannet til de kom til Strand. Skolen var i bruk som internatskole frem til 1960-årene. Elevene var på skole i seks uker, og var hjemme i seks uker. Elevene reiste hjem annenhver helg. I 1982 fikk Svanvik en ny skole, og Strand sluttet å fungere som skole. Det ble startet omfattende restaureringsarbeid, og museet flyttet inn i 1986. Det ble åpnet for publikum i 1987.

Da vi på Eventyret Nord besøkte Strand, fikk vi en veldig interessant leksjon av Ragnar Dahl om skolens historie. Etter leksjonen fikk vi gå rundt å titte i de forskjellige rommene i den nå pensjonerte skolen. Museet har utstillinger fra tiden bygget var i bruk og litt lokalhistorie. Museet tilbyr også en naturutstilling om dyrene og naturen i Pasvik. 

Skrevet av Hiroshi

Varangertour

Vår første linjefags tur gikk rundt Varangerfjorden. Der vi ble kjente med den østlige delen av Finnmark. Vi besøkte mange forskjellige steder, det var veldig interessant.

Første dagen stoppet vi i Neiden og så på Norges minste (med 10 m2) og eldste kapell. Deretter gikk turen videre til Norwegian King Crab i Bugøynes, der lærte vi om krabbefangst. Vi fikk også lov til å holde krabbene. Noe som var både skummelt og utrolig gøy å få oppleve.

Neste stopp var sjøsamisk museum. Her besøkte vi Helmer Losoa  som har samlet på gamle samiske objekter i flere tiår. Det var fritt frem til å både se og ta på objektene han har samlet. Hans mest dyrebare samleobjekt var en heksepisk fra 1600-tallet. Etter et innholdsrik dag overnattet vi i Varanger fuglepark, Arntzen Adventures i Vestre Jakobselv. Han driver hovedsaklig med guiding av fugleturister. 

Neste dag dro vi til Vadsø. Der fikk vi et foredrag informasjonskonsulent Hilde Mietinen på Finnmark fylkeskommune. Hun fortalte om fylkets satsing på reiselivet.  Deretter besøkte vi luftskipsmasta som Roald Amundsen fortøyde luftskipet Norge i på vei mot Nordpolen. På tur til Vardø stoppet vi flere steder på veien. Et av stedene var en idyllisk badestrand  som het Ekkerøy, hvor vi utnyttet muligheten til å ta oss en dukkert. Det var fryktelig kaldt, men forfriskende. Vi besøkte flere kjente turistattraksjoner som Drakkar, som er en blanding av vikingskip og hval. Vi tok også turen til Europas ende (end of Europe) som ligger i vakre Hamningsberg. Noe som gjorde sterkt inntrykk på oss var heksemonumentet, der spesielt kvinner ble brent eller druknet fordi skulle bedrevet heksegjerninger.

I Vardø fikk vi se mange spreke streetart malerier. Vi fikk til og med treffe kunstneren bak prosjektet, selveste PØBEL. Akkurat den dagen vi var der ble kystoppgjøret markert og alle vi fikk være med å dekorere kunstverket på veggen til gamle Grand hotell.

Skrevet av Signe og Mari

 
Video av Thea


 

Kart over våre reisemål

Yngve Beddari

Jeg heter Yngve Beddari og er lærer på Eventyret Nord-Arktisk reiseliv. Jeg er født og oppvokst i Pasvikdalen og har arbeidet ved Pasvik folkehøgskole i 20 år. Mine interesser er selvsagt reiseliv og reising, spesielt i vårt fantastisk varierte fylke og kan vel si at det er få steder i Finnmark jeg ikke har besøkt. Av andre ting jeg er liker er fotografering som jeg har drevet med hele livet og da spesielt dyre- og fugleliv. Dokumentarfoto er jeg også opptatt av. Jakt, fiske og turliv både vinter og sommer tar store deler av livet mitt. Helgene brukes ofte oppe på hytta i Øvre Pasvik der jeg elsker å kokkelere selvfanget og kortreist mat, noe som opptar meg i veldig stor grad. Et av fagene mine på skolen er da også Arktisk kjøkken. Reiseliv og gode opplevelser på vår nordlige halvkule er sentralt i faget vårt og jeg gleder meg til å gi årets reiselivsklasse gode minner og erfaringer på veien videre.

Sara Gilberg Jensen

Hei!

Jeg heter Sara, er 21 år og kommer fra Østfolds perle Sarpsborg. Før jeg dro opp hit til Pasvik hadde jeg gått ett år med reiseliv på Fredrikstad Fagakademi, og siden jeg er relativt interessert i reising og kultur tenkte jeg at det ville være spennende for meg å dra nord. Jeg tenkte at det ville bygge litt videre på min reiselivsutdanning, og for meg virket det mer eksotisk og fristende å reise nordover istedenfor syd slik "alle andre" gjør. 

Jeg er noen ganger litt i overkant nysgjerrig på verden, og jeg klarer sjelden å sitte stille for lenge. For meg må det skje noe nytt, og jeg må se og oppleve nye ting hele tiden. Jeg driver også min egen reiselivsblogg, der jeg skriver om turer jeg er på privat; og også med skolen. 

Jeg valgte folkehøgskole fordi jeg var nysgjerrig på å prøve noe nytt, og jeg satt en kveld og fant linja "Eventyret nord". Jeg tenkte at jeg måtte søke og gi dette en sjanse, og jeg må si at det har vært verdt det. Jeg oppfordrer alle som er nysgjerrig på å gå litt ut av komfortsonen sin til å søke seg inn på folkehøgskole - og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg anbefaler Eventyret nord!

Igor Mykolyshin

Hey!

My name is Igor Mykolyshin and I am 18 years old.
I come from Nikel, it is  the small city in Russia. It is also just across the river by Pasvik folkehøgskole. I graduated  school N3 this spring. Also I graduatetd art school where i mostly focused on design and ceramic.  I like Norway. That is a reason why I choose Pasvik Folkehøgskole.  I also like travelling and outdoor life. This far I´m really happy with this place, it has beautiful nature, nice people and alot things to do, for example play russian card games.

Anastasiia Blagovestnikova

Hey, my name is Anastasiia Blagovestnikova. I was born in the 4 th of November, 1999 in Murmansk. Murmansk is a town in northern part of Russia, 200 km from Kirkines. I'm seventeen. I have just left school and now I am studying at Pasvik Folkehøgskole. In this school I have a main course Eventyret Nord. I chose this direction, because I love the northern climate and travel. I also studied gymnastics for 11 years. Participated in all-Russian and international competitions. And I'm graduated from sports school with the title of candidate for master of sports. I decided to study in folk school, because I want to learn Norwegian language, make new friends and improve my English skills. 

Отправлено из мобильной Почты.

Processed with VSCO with a6 preset

Ingrid Solli Hoff

Hei, jeg heter Ingrid og er 20 år gammel. 

Jeg kommer fra Ås i Akershus, og har gått på Vestby videregående skole. Hele livet har jeg tenkt at jeg skulle starte på universitetet rett etter videregående, men i fjor vår skjedde det noe. Jeg klarte ikke å finne ut hva jeg ville studere, og begynte derfor å se på andre alternativer. Siden kjæresten til storesøsteren min hadde gått på folkehøyskole ble det noe jeg begynte å tenke på. Jeg gikk inn på folkehogskole.no og fant Eventyret nord - Arktisk reiseliv. Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg startet på folkehøgskole, tvert imot skulle jeg ønske at mange fler startet.

Vi har allerede vært på et par turer, og skal snart til Murmansk i Russland med hele skolen. Utover skoleåret skal vi med hurtigruta til Honningsvåg, og i april skal vi ta fly til Svalbard. Vi har også et samarbeid med Kirkenes snøhotell hvor vi som er elever skal få lov til å hospitere som guider, og mange andre artige ting. Gleder meg til reisen videre ;-)

 

Thea Haarberg

Hei!

Mitt navn er Thea Haarberg, jeg er nå 19 år og jeg kommer fra Bærum. I forhold til grunnen til at jeg valgte å gå Eventyret nord - Arktisk reiseliv, så har jeg alltid vært veldig glad i å reise, både fjernt og nært. Da jeg var 8 år begynte jeg med pistolskyting, men etter 10 år med konkurranser, Norgesmesterskap, Nordiske mesterskap og EM ga jeg meg litt og litt, men jeg er samtidig veldig takknemlig for muligheten til å kunne se store deler av Norge og Europa. Tidligere har jeg ikke vært lenger nord enn Trondheim, og var ganske interessert i livet lenger oppi nord og hva det har å tilby. I tillegg var jeg relativt lei av skole og ville prøve noe nytt og komme meg litt vekk fra "det kjente". Da jeg søkte på skolen i februar fikk jeg en telefon av linjelærer Yngve hvor han ga meg nordlys-garanti. Og nordlyset var noe jeg gledet meg veldig til å se, og de gangene jeg har sett det til nå er det like fantastisk hver gang. Tror vi "søringer" aldri blir lei av nordlys.

Jeg søkte på flere folkehøgskoler, men valget falt i første omgang på Pasvik folkehøgskole fordi det var den eneste linjen jeg hadde søkt på som ikke nevnte noen turer med ski. Og jeg må si jeg er veldig fornøyd med både skolen og linjen jeg valgte og gleder meg til året videre.

Signe Solheim

Hei!

Jeg heter Signe og er 19 år. Jeg kommer fra den lille, vakre bygda Burfjord i Kvænangen kommune i Nord-Troms. I fjor gjorde jeg meg ferdig med videregående skole og trengte et pusterom. Dermed valgte jeg å ta et år på folkehøgskole. Pasvik virket veldig fristende og ekstra gøy siden jeg har familie her. Når jeg så igjennom hvilken linjer skolen hadde, virket Eventyret Nord som det beste valget. Man får en god blanding av friluftsliv, reiser og lokal turisme. Jeg er veldig glad i å reise, men som oftest reiser jeg til utlandet og til varmere strøk. Dermed har jeg ikke opplevd på mye av Finnmark, og det er jo litt flaut når man kommer fra Nord-Norge. Studieturer til Svalbard og Murmansk virker også veldig spennende. Det er mye arbeid å komme seg inn i Russland på egen hånd så det er veldig greit at vi skal dra dit på tur. Det er mye på glede seg til i år og jeg håper at dette året blir så bra som det kan bli.  

Nikolai Guldbjørnsen Tjelde

Hei,

jeg heter Nikolai og jeg er 17år.  Opprinnelig kommer jeg fra et lite fiskevær som heter Mehamn, men jeg flyttet til Kirkenes for tre år siden.

Jeg går nå på Pasvik Folkehøgskole, på en linje som heter Eventyret nord-Arktisk reiseliv. 

Hvorfor jeg startet her var egentlig fordi jeg var ganske lei skolen, så jeg ville prøve noe nytt som for eksempel Folkehøgskole. Siden jeg ville være nær mine foreldre så valgte jeg denne skolen. Det var en stor mulighet å begynne her siden det var en nær folkehøgskole med masse morsomme linjevalg, så jeg valgte det som kanskje passa meg best. Jeg er ikke så glad i å leve ute, men liker å dra på korte turer i naturen, så derfor valgte jeg Arktisk reiseliv. Det jeg tenkte når jeg søkte var at det var en HELT ny linje, så det hørtes ganske kul ut! 

Mari Stendan

Mitt navn er Mari Anette Eriksen Stendan (1997)

Interessen av det å være ute i naturen og oppleve nye ting har alltid vært stor hos meg. Jeg elsker å utfordre meg selv, og mimre tilbake på ting jeg har mestret. Pasvik Folkehøgskole linjefag Eventyr i Nord passet meg utmerket akkurat fordi jeg kan være med å bestemme reisene og utfordringene på veien. Her blir vi lært de mest populære reiselivsstedene, om samer, om Finnmark, nordlys, men viktigst av alt meg selv. På kun to måneder har jeg lært mer om hva jeg ønsker å utdanne meg som, enn hva jeg har gjort på 20 år. Jeg er en utrolig tullete person som finner på masse rart sprell, så det var morsomt å komme hit til Pasvik og finne ut det at jeg var ikke alene. Her finner man venner for livet, og sammen skal vi dokumentere året 2017-2018. Bli med på reisen da vel!

Jørgen Hiroshi Doi Brønlund

Hei,

Jeg heter Jørgen Hiroshi Doi Brønlund, og jeg er stipendiat på Eventyret Nord (Arktisk reiseliv). Jeg er født i 1995 og kommer fra Asker. Hadde jeg fortsatt å jobbe nede i sør, hadde jeg aldri kommet opp hit. Eventyreren i meg bestemte seg for at Finnmark er stedet å være. Og det angrer jeg ikke på i det hele tatt. Jeg er veldig heldig som får muligheten til å tilbringe et år til her oppe i Pasvik. Jeg trives veldig godt her oppe og håper egentlig dette året aldri tar slutt.

Jeg gikk her på skolen (2016-2017) på hundelinja og hadde det kjempe bra. Eventyret Nord fokuserer på reiselivet her i nord og det passer meg ganske bra siden jeg trives godt ute og på reise.

Reiselivet er stadig i forandring og dette er en fin mulighet til å få med seg disse forandringene. Jeg ser veldig fram til året som kommer, og tror det blir et supert år.

 

Lucie Fitzek

Hey there ☺

My name is Lucie and I am 18 years old. I come from Germany, Cologne.

I just finished my Abitur, that means I graduated from high school. After that I was looking for something nice to do in my gap year. My two older siblings went both to Australia, but I hate the heat and I wanted to do something different. So a friend of my aunt recommended Folkehøgskole. Each one of these schools is special and you can choose after your personal interest which one is perfect for you. Pasvik Folkehøgskole is the ideal possibility to do supported travelling in Northern-Norway. Especially my main subject, Eventyret Nord is perfect for travelling. As a bonus for this school: the arctic winter. It is only October and there is already snow here. Its getting darker a little bit earlier in the evening each day until it will be nearly completely dark the whole day in December. I also love writing, sleeping, eating, watching Netflix, reading, sport, nature, travelling and of course drinking beer (just to fill the german prejudices, and because it?s true). So here we are going to write about this interesting subject, and the travelling we are going to do. As an example, we are going to Svalbard in spring next year! It will be a lot of fun and I hope this blog will be too.

Danke fürs Lesen und ich hoffe ihr schaut öfter mal rein ☺

 

Ingvild Lyngved Ødegård

Hei!
Jeg heter Ingvild Lyngved Ødegård, er 19 år og kommer fra Lillehammer. Det har på en måte vært et naturlig valg for meg å begynne på folkehøgskole; begge mine eldre søsken har vært storfornøyde med et år på FHS og de har vært veldig flinke til å snakke varmt om deres opplevelser. Jeg hadde aldri vært lenger nord enn Trondheim før, så jeg tenkte at jeg måtte utnytte muligheten til å faktisk bo i Nord-Norge. Valget falt på Eventyret nord-Arktisk reiseliv ved Pasvik FHS.

Siden jeg kommer fra Lillehammer og derfor har vokst opp i skiløypa, så gleder jeg meg veldig til det blir snø her oppe. Samtidig som jeg gruer meg litt til mørketida.

Til nå er jeg storfornøyd med valget. Vi har en veldig variert hverdag, og mandagene er ikke like blå som man er vant til. Jeg føler jeg både opplever og lærer noe nytt hver eneste dag, samtidig som man blir kjent med og veldig glad i menneskene her.

Jeg gleder meg til resten av året. 

Vivien Broch Johansen

Hei ! Welcome to our blog, My name is Vivien Broch Johansen and i'm gonna tell you a little about about myself. Long long long long time ago, my dad was born in Tana Bru. He grew up with his two sisters and brother in his Sami-Norwegian family. He got older and started working on ships which is where he met my mom, Hungarian born in Transylvania, and eventually got married. They moved to Florida, since the work for ships was abundant there, and in 2000 then they had me, and then a few years later my little brother Viktor. Growing up I would travel to Norway and Hungary a lot and ended up going to preschool in Norway as well as school for half a year when I was 8, but once 2008 was over I came back to Florida and that was the end of my education in Norway. I suffered through the treacherous school system in Florida and wanted nothing more than to come back to Norway for high school when I was 15, but my father said that it would just be too expensive considering living cost and school. In 2017, nearing the end of my high school career, my father said that he found a way for me to attend school in Norway by renewing my Norwegian Passport, as well as some other stuff, and getting grants and loans from lånekassen, I was upset because it took him so long and I didn't want to start a whole new school system but he suggested a different kind of school, a Folkehøghschoole. He was talking about Pasvik Folkehøghschoole since my grandmother was very involved and interested in the school and it was close to Tana Bru where my family is. Excited, my dad and I jumped right into the process of making me an official Norwegian citizen, renewing my passport, and moving in. And with that I started the 2017-2018 school year at Pasvik Folkehøghschoole in Adventure North!

A couple personal things about me are that i'm a photographer, I enjoy mostly portraits, photoshoots are the best :)  My Sami culture is very important to be and I hope to explore more of it this year. I play Tenor and Baritone Saxophone as well as the Contrabass, jazz music is my favorite to play. I enjoy all forms of art and am excited to share some of my work with you! If you want to check out all of my work you can find me on instagram as Brochjohansen_photography

Les mer i arkivet » Mai 2018 » Mars 2018 » Februar 2018
Eventyret nord - Arktisk reiseliv

Eventyret nord - Arktisk reiseliv

Sør-Varanger

Eventyret nord - Arktisk reiseliv er en linje på Pasvik Folkehøgskole og er linja for deg som ønsker å oppleve et eventyrlig år i nord. På denne bloggen ser du mer av de ulike tingene vi driver med, stedene vi besøker og turene vi er på i skoletiden. ___________________________ Søk på linja vår nå!: https://www.folkehogskole.no/skole/pasvik/eventyret-nord-arktisk-reiseliv

Hvem er vi?

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker